Progress Party (Norway)

The Progress Party (Fremskrittspartiet; Framstegspartiet; Ovddádusbellodat), commonly abbreviated as FrP, is a right-wing political party in Norway. The FrP has traditionally self-identified as classical-liberal and as a libertarian party but is generally positioned to the right of the Conservative Party, and is considered the most right-wing party to be represented in parliament. It is often described as moderately right-wing populist; this characterization has also been disputed in both academic and public discourse. By 2020, the party attained a growing national conservative faction. After the 2017 parliamentary election, it was Norway's third largest political party, with 26 representatives in the Storting. It was a partner in the government coalition led by the Conservative Party from 2013 to 2020. The Progress Party focuses on law and order, downsizing the bureaucracy and the public sector; the FrP self-identifies as an economic liberal party which competes with the left to represent the workers of Norway. The party has officially opposed Norwegian membership in the European Union since 2016, after having been neutral on the issue before. The Progress Party calls for a strict immigration policy, integration of immigrants and for the removal of illegal immigrants or foreigners who commit crimes. During its time in coalition government from 2013, the party oversaw the creation of a Minister for Integration and increased the process of deporting failed asylum seekers or migrants with criminal convictions. It has been described as anti-immigration; nevertheless, the FrP also supports free migration to and from the European Union through the European Economic Area as well as helping refugees through the United Nations Convention Relating to the Status of Refugees. After the 2022 Russian invasion of Ukraine, the Progress Party has been positive to receiving the Ukrainians who became refugees due to the conflict. The Progress Party was founded by Anders Lange in 1973 as an anti-tax protest movement.

Transfusjon på riktig indikasjon. Innføring av retningslinjer for restriktiv transfusjon av erytrocyttkonsentrat ved kirurgisk avdeling, sykehuset Lillehammer

Mats Julius Stensrud

Tema: Transfusjon av blodprodukter er en viktig del av moderne medisin. Det er betydelig variasjon i transfusjonspraksis i norske sykehus, men nyere studier viser at en restriktiv transfusjonstrategi bør følges. Klare, kunnskapsbaserte retningslinjer kan være et nyttig verktøy for å bedre transfusjonspraksis i norske sykehus. Denne oppgaven skisserer et kvalitetsforbedringsprosjekt med implementering av retningslinjer for restriktiv transfusjon ved kirurgisk avdeling, Sykehuset Lillehammer (SIL). Kunnskapsgrunnlag: Med en restriktiv transfusjonspraksis mener vi en generell anbefaling om å transfundere ved Hb< 7 g/dl for hemodynamisk stabile pasienter uten stor, pågående blødning. Det skal fortrinnsvis transfunderes én enhet. Flere store metaanalyser viser at en restriktiv transfusjonspraksis verken ser ut til å øke morbiditet eller moralitet hos pasientene. Derimot kan en restriktiv strategi ha gunstig effekt på morbiditet, mortalitet og transfusjonsrelaterte komplikasjoner, i tillegg til å redusere ressursbruk. Tiltak, kvalitetsindikatorer og mål: Vi har utarbeidet en retningslinje for restriktiv transfusjonpraksis ved SIL. Retningslinjen skal implementeres sammen med tiltak som undervisning, informasjonsdager, informasjonsplakater, oppdatering på morgenmøter og resultattavler i avdelingene. Praksisendringer måles via tre prosessindikatorer: antall transfusjoner i mikrosystemet, antall enheter gitt ved hver transfusjon, og pre-transfusjons-Hb hos pasientene. Den overordnede målsetningen i løpet av det første året er å redusere antallet transfunderte enheter med 10 %, og at to eller flere erytrocyttenheter skal rekvireres ved under 20 % av transfusjoner. Ledelse og organisering: Oppgaven er utarbeidet i samarbeid med ledelsen ved kirurgisk avdeling og avdeling for immunologi- og transfusjonsmedisin ved SIL. Vi foreslår at det opprettes en prosjektgruppe med ansvar for implementering, der overleger ved hver kirurgisk seksjon og ved avdeling for immunologi- og transfusjonsmedisin er representert. Denne gruppen møtes hvert kvartal for evaluering av de nedfelte indikatorene opp mot prosjektets mål. Dette gjøres via data hentet ut fra IT-system for transfusjon og DIPS. Konklusjon: Innføringen av retningslinje for restriktiv transfusjon et kunnskapsbasert, gjennomførbart tiltak som både vil gi bedre pasientbehandling og spare ressurser. Implementeringen hviler primært på prioritering av ressurser hos de ansatte, og bedømmes derfor gjennomførbart fordi det både er ønsket av ledelsen ved avdelingen, og fordi det fins lokale initiativtakere som vil gjennomføre prosjektet.

Medisinsk fakultet, Universitetet Oslo2015

Graph Chatbot

Chat with Graph Search

Transfusjon på riktig indikasjon. Innføring av retningslinjer for restriktiv transfusjon av erytrocyttkonsentrat ved kirurgisk avdeling, sykehuset Lillehammer

Transfusjon på riktig indikasjon. Innføring av retningslinjer for restriktiv transfusjon av erytrocyttkonsentrat ved kirurgisk avdeling, sykehuset Lillehammer