Sogn og Fjordane | EPFL Graph Search

Sogn og Fjordane (ˈsɔŋn ɔ ˈfjûːrɑnə; English: "Sogn and Fjordane") was, up to 1 January 2020, a county in western Norway, when it was merged to become part of Vestland county. Bordering previous counties Møre og Romsdal, Oppland, Buskerud, and Hordaland, the county administration was in the village of Hermansverk in Leikanger municipality. The largest town in the county was Førde. Although Sogn og Fjordane has some industry, predominantly hydroelectricity and aluminium, it is predominantly an agricultural area. Sogn og Fjordane is also home to the Urnes Stave Church and the Nærøyfjord, which are both listed by UNESCO as World Heritage Sites. The Western Norway University of Applied Sciences has campuses in Sogndal and Førde. The name Sogn og Fjordane was created in 1919; a literal translation is: Sogn and the fjords. The first element is the name of the region of Sogn, located in the southern part of the county. The last element is the plural definite form of fjord, which refers to the two regions in the county called Nordfjord and Sunnfjord in the northern and central parts of the county. Prior to 1919, the name of the county was Nordre Bergenhus amt which meant "(the) northern (part of) Bergenhus amt". (The old Bergenhus amt, created in 1662, was divided into northern and southern halves in 1763.) Hordaland The coat of arms of Sogn og Fjordane was granted on 23 September 1983. The arms show the geographical layout of the county: three large blue fjords protruding into the white colored land. The three fjords represent the three regions of the county: Nordfjord (surrounding Nordfjorden), Sunnfjord (with Førdefjorden), and Sogn (surrounding Sognefjorden). Nearly all villages and towns are situated along one of these fjords and the name of the county is based on the fjords. Sogn og Fjordane is the only county in Norway in which all municipalities have declared Nynorsk to be their official written form of the Norwegian language.

Transfusjon på riktig indikasjon. Innføring av retningslinjer for restriktiv transfusjon av erytrocyttkonsentrat ved kirurgisk avdeling, sykehuset Lillehammer

Mats Julius Stensrud

Tema: Transfusjon av blodprodukter er en viktig del av moderne medisin. Det er betydelig variasjon i transfusjonspraksis i norske sykehus, men nyere studier viser at en restriktiv transfusjonstrategi bør følges. Klare, kunnskapsbaserte retningslinjer kan være et nyttig verktøy for å bedre transfusjonspraksis i norske sykehus. Denne oppgaven skisserer et kvalitetsforbedringsprosjekt med implementering av retningslinjer for restriktiv transfusjon ved kirurgisk avdeling, Sykehuset Lillehammer (SIL). Kunnskapsgrunnlag: Med en restriktiv transfusjonspraksis mener vi en generell anbefaling om å transfundere ved Hb< 7 g/dl for hemodynamisk stabile pasienter uten stor, pågående blødning. Det skal fortrinnsvis transfunderes én enhet. Flere store metaanalyser viser at en restriktiv transfusjonspraksis verken ser ut til å øke morbiditet eller moralitet hos pasientene. Derimot kan en restriktiv strategi ha gunstig effekt på morbiditet, mortalitet og transfusjonsrelaterte komplikasjoner, i tillegg til å redusere ressursbruk. Tiltak, kvalitetsindikatorer og mål: Vi har utarbeidet en retningslinje for restriktiv transfusjonpraksis ved SIL. Retningslinjen skal implementeres sammen med tiltak som undervisning, informasjonsdager, informasjonsplakater, oppdatering på morgenmøter og resultattavler i avdelingene. Praksisendringer måles via tre prosessindikatorer: antall transfusjoner i mikrosystemet, antall enheter gitt ved hver transfusjon, og pre-transfusjons-Hb hos pasientene. Den overordnede målsetningen i løpet av det første året er å redusere antallet transfunderte enheter med 10 %, og at to eller flere erytrocyttenheter skal rekvireres ved under 20 % av transfusjoner. Ledelse og organisering: Oppgaven er utarbeidet i samarbeid med ledelsen ved kirurgisk avdeling og avdeling for immunologi- og transfusjonsmedisin ved SIL. Vi foreslår at det opprettes en prosjektgruppe med ansvar for implementering, der overleger ved hver kirurgisk seksjon og ved avdeling for immunologi- og transfusjonsmedisin er representert. Denne gruppen møtes hvert kvartal for evaluering av de nedfelte indikatorene opp mot prosjektets mål. Dette gjøres via data hentet ut fra IT-system for transfusjon og DIPS. Konklusjon: Innføringen av retningslinje for restriktiv transfusjon et kunnskapsbasert, gjennomførbart tiltak som både vil gi bedre pasientbehandling og spare ressurser. Implementeringen hviler primært på prioritering av ressurser hos de ansatte, og bedømmes derfor gjennomførbart fordi det både er ønsket av ledelsen ved avdelingen, og fordi det fins lokale initiativtakere som vil gjennomføre prosjektet.

Medisinsk fakultet, Universitetet Oslo2015

Transfusjon på riktig indikasjon. Innføring av retningslinjer for restriktiv transfusjon av erytrocyttkonsentrat ved kirurgisk avdeling, sykehuset Lillehammer

Mats Julius Stensrud

Medisinsk fakultet, Universitetet Oslo2015